Derivasjon
Derivatkalkulator
Tangentlinje
Tangentlinje til f ( x ) f(x) f ( x ) i punkt a a a :
l ( x ) = f ( a ) + f ′ ( a ) ( x − a ) l(x) = f(a) + f'(a)(x - a) l ( x ) = f ( a ) + f ′ ( a ) ( x − a )
Integrasjon
Integratkalkulator
Buelengde og rotasjonsflater
Anta at f f f er en kontinuerlig deriverbar funksjon på intervallet [ a , b ] [a, b] [ a , b ] . Da er lengden av grafen y = f ( x ) y = f(x) y = f ( x ) fra x = a x = a x = a til x = b x = b x = b gitt ved:
S = ∫ a b 1 + ( f ′ ( x ) ) 2 d x S = \int_{a}^{b} \sqrt{1 + (f'(x))^2}dx S = ∫ a b 1 + ( f ′ ( x ) ) 2 d x
Formel for arealet av overflaten til en funksjon rotert om x-aksen:
S = 2 π ∫ a b ∣ f ( x ) ∣ 1 + ( f ′ ( x ) ) 2 d x S = 2\pi \int_{a}^{b}|f(x)|\sqrt{1 + (f'(x))^2}dx S = 2 π ∫ a b ∣ f ( x ) ∣ 1 + ( f ′ ( x ) ) 2 d x
Rotert om y-aksen
S = 2 π ∫ a b ∣ x ∣ 1 + ( f ′ ( x ) ) 2 d x S = 2\pi \int_{a}^{b}|x|\sqrt{1 + (f'(x))^2}dx S = 2 π ∫ a b ∣ x ∣ 1 + ( f ′ ( x ) ) 2 d x
Simpsons metods
For et bestemt integral på formelen ∫ a b f ( x ) \int_{a}^{b}f(x) ∫ a b f ( x ) kan man estimere dette ved å regne ut funksjonen på en mengde, 2n punkt
Da blir estimatet ∫ a b f ( x ) ≈ h 3 ( f ( x 0 ) + 4 f ( x 1 ) + 2 f ( x 2 ) + 4 f ( x 3 ) + . . . + 2 f ( x n − 2 ) + 4 f ( x n 1 ) + f ( x n ) ) \int_{a}^{b}f(x) \approx \frac{h}{3}(f(x_0) + 4f(x_1) + 2f(x_2) + 4f(x_3) + ... + 2f(x_{n - 2}) + 4f(x_{n_1}) + f(x_n)) ∫ a b f ( x ) ≈ 3 h ( f ( x 0 ) + 4 f ( x 1 ) + 2 f ( x 2 ) + 4 f ( x 3 ) + . . . + 2 f ( x n − 2 ) + 4 f ( x n 1 ) + f ( x n ) )
Der h = b − a 2 n h = \frac{b - a}{2n} h = 2 n b − a , og 2 n 2n 2 n er vilkårlig avhengig av hvor nøyaktig du vil estimere.
Feilen er gitt ved ∣ R 2 n ∣ ≤ ( b − a ) 5 M 4 1 8 0 ( 2 n ) 4 |R_{2n}| \leq \frac{(b - a)^5M_4}{180(2n)^4} ∣ R 2 n ∣ ≤ 1 8 0 ( 2 n ) 4 ( b − a ) 5 M 4 , der M 4 M4 M 4 er maksverdien av den fjerderiverte (f ′ ′ ′ ′ ( x ) f''''(x) f ′ ′ ′ ′ ( x ) ) i intervallet.
Eksempel
∫ 0 1 x 4 \int_{0}^{1}x^4 ∫ 0 1 x 4
Finn estimatet med 2 n = 4 2n = 4 2 n = 4 , og maksimalfeil av estimatet.
Her ser vi a = 0 a = 0 a = 0 , b = 1 b = 1 b = 1 .
Ut av det får vi h = b − a 2 n = 1 − 0 4 = 1 4 h = \frac{b - a}{2n} = \frac{1 - 0}{4} = \frac{1}{4} h = 2 n b − a = 4 1 − 0 = 4 1 , som er lengden på intervallene.
Vi får da:
∫ 0 1 x 4 ≈ 1 4 × 1 3 ( f ( 0 ) + 4 ( 1 4 ) 4 + 2 f ( 1 2 ) + 4 f ( 3 4 ) + f ( 1 ) ) \int_{0}^{1}x^4 \approx \frac{1}{4}\times\frac{1}{3}(f(0) + 4(\frac{1}{4})^4 + 2f(\frac{1}{2}) + 4f(\frac{3}{4}) + f(1)) ∫ 0 1 x 4 ≈ 4 1 × 3 1 ( f ( 0 ) + 4 ( 4 1 ) 4 + 2 f ( 2 1 ) + 4 f ( 4 3 ) + f ( 1 ) )
= 1 1 2 ( 0 4 + 4 × ( 1 4 ) 4 + 2 × ( 1 2 ) 4 + 4 f ( 3 4 ) + 1 4 ) = \frac{1}{12}(0^4 + 4\times(\frac{1}{4})^4 + 2\times(\frac{1}{2})^4 + 4f(\frac{3}{4}) + 1^4) = 1 2 1 ( 0 4 + 4 × ( 4 1 ) 4 + 2 × ( 2 1 ) 4 + 4 f ( 4 3 ) + 1 4 )
= 1 1 2 ( 0 + 1 6 4 + 1 8 + 8 1 6 4 + 1 ) = \frac{1}{12}(0 + \frac{1}{64} + \frac{1}{8} + \frac{81}{64} + 1) = 1 2 1 ( 0 + 6 4 1 + 8 1 + 6 4 8 1 + 1 )
= 1 1 2 ( 1 5 4 6 4 ) = \frac{1}{12}(\frac{154}{64}) = 1 2 1 ( 6 4 1 5 4 )
= 7 7 3 8 4 ≈ 0 . 2 0 0 5 2 0 8 3 3 3 = \frac{77}{384} \approx 0.2005208333 = 3 8 4 7 7 ≈ 0 . 2 0 0 5 2 0 8 3 3 3
Som er estimatet vårt med 2 n = 4 2n = 4 2 n = 4 av Simpsons metode.
Maksverdien, M 4 M_4 M 4 av den fjerderiverte av x 4 x^4 x 4 er konstant 24. Og vi får da maksimalfeil,
∣ R 2 n ∣ ≤ ( b − a ) 5 M 4 1 8 0 ( 2 n ) 4 = ∣ R 4 ∣ ≤ ( 1 − 0 ) 5 2 4 1 8 0 ( 4 ) 4 = 2 4 4 6 0 8 0 ≈ 0 . 0 0 0 5 2 0 8 3 3 3 |R_{2n}| \leq \frac{(b - a)^5M_4}{180(2n)^4} = |R_{4}| \leq \frac{(1 - 0)^524}{180(4)^4} = \frac{24}{46080} \approx 0.0005208333 ∣ R 2 n ∣ ≤ 1 8 0 ( 2 n ) 4 ( b − a ) 5 M 4 = ∣ R 4 ∣ ≤ 1 8 0 ( 4 ) 4 ( 1 − 0 ) 5 2 4 = 4 6 0 8 0 2 4 ≈ 0 . 0 0 0 5 2 0 8 3 3 3
Som var den feilen vi fikk fra fasit 0.2 i dette tilfellet
Konvergens
Dersom to rekker er konvergente så vil ikke rekken som ganger hvert ledd nødvendigvis være konvergent,
dette fordi de kan være alternerende med negativ/positiv
Differensialligninger
Dersom vi ønsker å finne en løsning av en differensialligning som oppfyller en bestemt startverdi kalles det et initialverdiproblem
Retningsfelt for differensialligninger
Uegentlig integraler
Type 1: Bestemte integraler som går fra eller til uendelig
Type 2: Bestemte integraler som har et udefinert punkt i intervallet, f.eks ∫ 0 1 1 x \int_{0}^{1} \frac{1}{x} ∫ 0 1 x 1
∫ a ∞ f ( x ) d x = lim T → ∞ ∫ a T f ( x ) d x \int_{a}^{\infty} f(x)dx = \lim_{T \to \infty} \int_{a}^{T} f(x)dx ∫ a ∞ f ( x ) d x = lim T → ∞ ∫ a T f ( x ) d x
∫ − ∞ a f ( x ) d x = lim T → ∞ ∫ − T a f ( x ) d x \int_{-\infty}^{a} f(x)dx = \lim_{T \to \infty} \int_{-T}^{a} f(x)dx ∫ − ∞ a f ( x ) d x = lim T → ∞ ∫ − T a f ( x ) d x
∫ − ∞ ∞ f ( x ) d x = ∫ − ∞ a f ( x ) d x + ∫ a ∞ f ( x ) d x \int_{-\infty}^{\infty} f(x)dx = \int_{-\infty}^{a} f(x)dx + \int_{a}^{\infty} f(x)dx ∫ − ∞ ∞ f ( x ) d x = ∫ − ∞ a f ( x ) d x + ∫ a ∞ f ( x ) d x
Misc
Dersom l i m x → c f ′ ( x ) lim_{x \to c} f'(x) l i m x → c f ′ ( x ) ikke eksisterer så kan fortsatt f ( x ) f(x) f ( x ) være deriverbar i c c c . F.eks. ved skviseteoremet
Dersom f ′ ( a ) f'(a) f ′ ( a ) eksisterer så er f ( x ) f(x) f ( x ) kontinuerlig i x = a x = a x = a
f ( a + x ) + f ( a − x ) = 2 f ( a ) f(a + x) + f(a - x) = 2f(a) f ( a + x ) + f ( a − x ) = 2 f ( a )
Derivatet av f.eks. s i n ( x ) sin(x) s i n ( x ) med x x x angitt i grader gir π 1 8 0 c o s ( x ) \frac{\pi}{180}cos(x) 1 8 0 π c o s ( x )
Skviseteoremet
Anta at f ( x ) ≤ g ( x ) ≤ h ( x ) f(x) \leq g(x) \leq h(x) f ( x ) ≤ g ( x ) ≤ h ( x ) holder i en omegn rundt et tall a a a , bortsett fra muligens i a a a selv, og at
lim x → a f ( x ) = lim x → a h ( x ) = L \lim_{x \to a} f(x) = \lim_{x \to a} h(x) = L lim x → a f ( x ) = lim x → a h ( x ) = L
Da vil også lim x → a g ( x ) = L \lim_{x \to a} g(x) = L lim x → a g ( x ) = L
Kvadratformelen
a x 2 + b x + c = 0 ax^2 + bx + c = 0 a x 2 + b x + c = 0
x = − b ± b 2 − 4 a c 2 a x = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a} x = 2 a − b ± b 2 − 4 a c
“Perfect squares”
( a + b ) 2 = a 2 + 2 a b + b 2 (a + b)^2 = a^2 + 2ab + b^2 ( a + b ) 2 = a 2 + 2 a b + b 2
( a − b ) 2 = a 2 − 2 a b + b 2 (a - b)^2 = a^2 - 2ab + b^2 ( a − b ) 2 = a 2 − 2 a b + b 2
( a + b ) ( a − b ) = a 2 − b 2 (a + b)(a - b) = a^2 - b^2 ( a + b ) ( a − b ) = a 2 − b 2